Det begynte den 14. mars med to fullastede pickuper fra Bangkok. På den første reisedagen, som førte oss opp til Chiang Mai, hadde vi relativt god plass i bilen. Tum som sjåfør, Pong i fremsetet, og vi to norske jentene i baksetet. Litt verre ble det dagen etter, da 14 personer ble jevnt plassert på overfylte lasteplan og i allerede trange bakseter. Litt biltrøbbel, hyppig do- og rastestopp førte til at vi ikke ankom Huai Wai før mørkets frembrudd.Vel fremme ble vi trygt og godt plassert på bambusgulvet inne på det ene klasserommet. Ei madrass og et lite ullpledd skulle holde oss komfortabel og varm natten igjennom. Det viste seg å være litt vanskelig da madrassen var en smule tynn og varmegradene etterhvert forsvant. Vi fikk heldigvis sneket oss til et ekstra teppe, og madrassen ble vi raskt vant med.
Mandag 17. mars var det dags for vår første skoledag. 30 unger fra 6 til 14 år stilte opp utenfor rommet vårt 07.30 og ropte av full hals Sawadii-kaa krokklong! Good morning teacher! Som ihuga b-mennesker var dette litt hard kost for oss, spesielt med tanke på at undervisningen ikke begynte før 10.00. Men landbyens haner hadde gjort sin jobb som vekkerklokke et par timer i forveien, så det gjorde egentlig ikke så mye. Det skulle vise seg å bli en vanlig måte å starte dagen på. Første hanegal i 4-5 tiden, så unger i 7-8 tiden, før frokost og en kald dusj i 9 tiden.
Vi hadde prøvd å gjort noen forberedelser til engelskundervisningen, men det er ganske vanskelig når du ikke aner hvor mange du skal undervise, hvor gamle de er eller hvor mye de kan fra før. Vi startet forsiktig med en gjennomgåing av alfabetet, noe de i stor grad mestret alle sammen. Men det var ganske overraskende å se hvor dårlig de var til å lese, i forhold til hvor godt de kunne å stave. S. U. N, hadde de null problemer med, men å lese sun greide de ikke i det hele tatt. Årsaken til dette forstod vi litt bedre når vi så den ene thai-laererinna skrive lydskrift med thai-bokstaver. Vokaler og konsonanter blir satt sammen på en helt annen måte!
Vi valgte å bruke ordet APPLE som et av ordene i gloseproeven. De klarte å stave det, men vi tenkte ikke over at de ikke visste hva et eple var en gang. Det fikk vi vite av lærerinnen deres i etterkant, hun ville nemlig kjøpe inn epler til dem så de fikk se hva det var.
I og med at ingen av barna kunne engelsk, hadde vi heldigvis med oss en oversetter. Oversetteren var Pong i fra Bangkok. Undervisninga bestod hovedsaklig av gjennomgåing av nye gloser, engelske barnesanger og å jobbe med ulike stensiler som
vi hadde med oss fra Bangkok. De likte best stensilene hvor de fikk lov til å fargelegge og slapp å skrive.
Ellers var vi med på å dele ut regntøy, støveler og tannbørster til barna, både i vår landsby og i nabolandsbyen. Vi fikk selv oppleve forholdene når regnet høljet ned og det virket som om støvlene var en god erstatning for de slitte flipp floppene.
Dagene da vi hadde fri fra undervisninga prøvde vi å hjelpe til med skolebyggingen. Interessant å se at en bygning ble satt opp uten gravemaskin, sementrommel, trillebår og andre hjelpemidler som en vanlig norsk snekker ikke hadde greid seg uten. Ville en nordmann stått å bøyd stål i to dager?
Om kveldene samlet vi oss rundt bålet med lokale mat- og drikkevarer. Litt hard kost for norske piker til tider, men stort sett var vi fornøyde. Veldig underholdene var det også til tross for spårklige barrierer. Du kan komme langt med med kroppsspråk og en fin blanding av noen få norsk/thai/engelske-gloser.
Alt i alt hadde vi et fantastisk opphold i Huai Wai og det var veldig trist å forlate Faa lang fon teamet, ungene våre, skolen, de humpete sandveiene og den koslige landsbyen med alle de herlige menneskene. Kommer forhåpentligvis snart tilbake!
Her deler vi ut regntøy, støvler og tannbørster.
Gerda hjelper til med matlagingen.
På besøk hos en gutt med CP. Denne gutten har Faa lang fon hatt kontakt med over en tid og de prøver å hjelpe familien så godt de kan. Her har han fått seg en ny leke.
Skolebygging.
Her er vi invitert i et bryllup og vi sitter og spiser middag.
På soverommet (et klasserom på barneskolen). Enkle forhold, men det fungerte greit.
Her deler vi ut leker, regntøy, støvler og tannbørster til barna i barnehagen i landsbyen vi var i.
Anne Gunnerød var på besøk i Huay Hwai i påsken, hun har flotte bilder fra den turen på bloggen sin http://www.annegunneroed.blogspot.com/
No comments:
Post a Comment