Barn med et handikap

Tenkte jeg skulle fortelle litt om hvordan det går med P og F. De to første barna med handikap som vi møtte og tok inn i prosjektet vårt.

P and F are the two very first handicapped children we met in the mountain and who we decided to help. P has cerebral palsy and F has hydrocephalus (water on the brain). F had an operation few years ago but it was to late and her brain is 80 percent dead. Here parents take good care of her and they get support from Faa lang fon. P goes to Chiang Mai two or three times a year for treatment, except from that his parents stimulate and do some training with him. He has had a good development since the first time we met him.

P var den aller første gutten (med handikap) som vi ble kjent med, og vi var med en gang helt sikre på at han MÅTTE vi hjelpe. En nydelig liten gutt med ceberal parese, en liten gutt som satt i en babystol som var alt for liten, hode hang ned for han klarte ikke å holde det oppe. Armene klarte han ikke å styre, men han brukte beina som armer. Mamma har jobbet med barn med ceberal parese, så jeg viste at fikk disse barna en mulighet så kan de også ha en fin utvikling. Vi såg tidlig at P var en oppegående liten gutt, men fysikken var helt i ubalanse. Vi startet med å fortelle foreldrene hvordan de kunne stimulere gutten sin selv og vi kjøpte inn leker som de kunne bruke til dette. Be tok også kontakt med et opptreningssenter i Chiang Mai og siden den gang så har de vært på dette opptreningsenteret 2-3 ganger i året. Her får gutten trening og foreldrene opplæring i hvordan de kan stimulere han. I dag er P 6 år, han kan holde hodet sitt uten problemer og han er kjempestolt når han kan vise oss at han kan stå helt uten hjelp. P er en nydelig unge som stråler når vi kommer på besøk. Be er blitt som en ekstra pappa for han. I år vil han få en ny rullestol fra Norge! Den har en av våre voluntører og familien hennes skaffet. Faa lang fon støtter P og familien med reiseutgifter og lommepenger i forbindelse med turene til opptreningsenteret i Chiang Mai. Dersom vi klarer å skaffe midler nok så vil Faa lang fon bygge en stor veranda utenfor huset til P, hvor han kan kjøre med rullestolen sin.

F ble vi kjent med da vi nettop hadde begynt arbeidet vårt. Foreldrene hennes oppsøkte Be da han var i Huay Hwai i for å bygge barneskole der. Hun var litt over et år og hadde et enormt vannhode, det såg ut som om hele hode skulle sprenges. De unge foreldrene hadde blitt avist på sykehuset, der sa de at det ikke var noe å gjøre for jenta og foreldrene oppsøkte Be som et siste forsøk for å hjelpe jenta si. Faa lang fon tok jenta med til et privat sykehus i Chiang Mai og de gav jenta et håp, de kunne operere og mulighet for at hun skulle blir frisk var der, muligheten for at hjernen var skadet var også der. I samarbeid med foreldrene så bestemte Faa lang fon seg for at vi skulle gi F en mulighet. Ei som var voluntør i Faa lang fon gjorde en kjempeinnsats for å skaffe penger til operasjonen. F ble operert og lenge øynet vi håpet om at hun skulle bli frisk, for etter operasjonen så smilte hun og lo litt. Hun ble hun desverre ikke frisk, en skan av hjernen som ble tatt et halvt år etter operasjonen viste at over 80 prosent av hjernen var død. Vi avsluttet derfor videre behandling av F, etter oppfordring fra legene. Foreldrene hennes mottar nå økonomisk støtte fra Faa lang fon og faren hennes jobber for tiden på skoleinternatet til Faa lang fon. Moren hennes er en god mor som gir mye kjærlighet og omsorg til jenta si. Det er på fanget til moren hun har det best, da roer hun seg helt.