Thursday, December 1, 2011


Slow life in KhunYuam – some thoughts from a volunteer at the Faa Lang Fon Dormitory.

It is eight o’clock in the evening at the Faa Lang Fon dormitory. I’ve just finished today’s English lesson, and now I’m sitting in the girls’ house. Around me the girls are preparing for the night and the next day. Tomorrow’s uniform is made ready - maybe it needs ironing - , and teeth are brushed. Some are finishing their homework others are reading. The radio quietly plays some pop music. Everybody will be in bed in about an hour, but I will probably hear them chatting for another 30 minutes.

Every day for the last two weeks I have been teaching English at the dormitory. English and Thai are very different languages; neither the alphabet nor the grammar is the same. So from time to time it is good to have some extra lessons to practice pronunciation and spelling. Both the boys and the girls at the dormitory are eager to learn the language. They are even having fun practicing the words I give them. Before the girls go to sleep I will hear them calling “Good night Miriam” and I already look forward to seeing them the next day.

Fuglekvitter, morgentåke, kaffe på bålet, ligger i hengekøya. Jeg er på Faa Lang Fon-internatet i KhunYuam, Thailand. Her har jeg bodd den siste uka og funnet meg godt til rette. Internatet ligger idyllisk til i utkanten av byen med utsikt over skog og rismarker. Om morgenen etter at ungdommene som bor her har dratt avgårde til skolen, nyter jeg å sitte i hengekøya og lese ei bok eller forberede dagens engelsktimer. Jeg underviser engelsk på internatet hver kveld og i helgene. Det engelske språket er meget forskjellig fra Thai. Det er to helt ulike alfabet og lydene og uttalen er ulik. Det er derfor greit med ekstra engelskundervisning en gang i blant. Vi bruker mye tid på å lære uttale og rettskriving, og vi har det gøy sammen. UNO har blitt en hit. Vi bruker spillet for å lære tallene og fargene. Hver gang man legger et kort må man si fargen og tallet på engelsk. Ungdommene er meget flittige, ikke bare når det gjelder å lære engelsk.(Det er en ren fornøyelse å undervise dem.) Hver dag lager de to måltider, vasker opp, gjør lekser, vasker klær, vanner blomstene og gjør annet nødvendig arbeid. Selv om alle har mye å gjøre, har ingen det travelt. Ting tar den tida de tar. Å lage middag tar en til tre timer, og alle hjelper til. Noen tenner bålet, andre kutter grønnsaker, atter andre lager chillisaus og resten holder de som jobber med selskap. Oppgavene byttes på slik at alle gjør litt. Til slutt kan vi dele et herlig måltid. I uka underviser jeg noen timer hver dag på den lokale ungdomsskolen. Lærerne er meget positive til at jeg kommer. De er gode lærere og flinke i engelsk, men som i de fleste klasser er det vanskelig å holde motivasjonen på topp. Da er det greit med en «utlending» som kommer inn og kan gi elevene lyst til å lære mer engelsk. Faa Lang Fon håper også at dette kan bidra til et godt samarbeid med skolen på lengre sikt. Det er viktig siden ungdommene på internatet går på den samme skolenI åttetida på kvelden er vi ferdig med dagens engelsktime på Internatet og kan gjøre oss klare for natta. Som alt annet tar dette også litt tid. I jente-huset er det mye aktivitet, vi prater litt, en eller to leser, radioen står kanskje på, madrassene og teppene blir funnet fram, noen tar en dusj. Halv ti er de fleste klare for å sove, men småpraten kan høres enda en halvtime. Etter hvert blir det stille, ungdommene skal opp fem og de trenger å sove. Jeg gleder meg allerede til neste morgen.

Miriam Grønning

<!--[if gte mso 9]> Normal 0 false false false EN-US X-NONE TH