Slow life in KhunYuam – some thoughts from a volunteer at the Faa Lang Fon Dormitory.

It is eight o’clock in the evening at the Faa Lang Fon dormitory. I’ve just finished today’s English lesson, and now I’m sitting in the girls’ house. Around me the girls are preparing for the night and the next day. Tomorrow’s uniform is made ready - maybe it needs ironing - , and teeth are brushed. Some are finishing their homework others are reading. The radio quietly plays some pop music. Everybody will be in bed in about an hour, but I will probably hear them chatting for another 30 minutes.

Every day for the last two weeks I have been teaching English at the dormitory. English and Thai are very different languages; neither the alphabet nor the grammar is the same. So from time to time it is good to have some extra lessons to practice pronunciation and spelling. Both the boys and the girls at the dormitory are eager to learn the language. They are even having fun practicing the words I give them. Before the girls go to sleep I will hear them calling “Good night Miriam” and I already look forward to seeing them the next day.

Fuglekvitter, morgentåke, kaffe på bålet, ligger i hengekøya. Jeg er på Faa Lang Fon-internatet i KhunYuam, Thailand. Her har jeg bodd den siste uka og funnet meg godt til rette. Internatet ligger idyllisk til i utkanten av byen med utsikt over skog og rismarker. Om morgenen etter at ungdommene som bor her har dratt avgårde til skolen, nyter jeg å sitte i hengekøya og lese ei bok eller forberede dagens engelsktimer. Jeg underviser engelsk på internatet hver kveld og i helgene. Det engelske språket er meget forskjellig fra Thai. Det er to helt ulike alfabet og lydene og uttalen er ulik. Det er derfor greit med ekstra engelskundervisning en gang i blant. Vi bruker mye tid på å lære uttale og rettskriving, og vi har det gøy sammen. UNO har blitt en hit. Vi bruker spillet for å lære tallene og fargene. Hver gang man legger et kort må man si fargen og tallet på engelsk. Ungdommene er meget flittige, ikke bare når det gjelder å lære engelsk.(Det er en ren fornøyelse å undervise dem.) Hver dag lager de to måltider, vasker opp, gjør lekser, vasker klær, vanner blomstene og gjør annet nødvendig arbeid. Selv om alle har mye å gjøre, har ingen det travelt. Ting tar den tida de tar. Å lage middag tar en til tre timer, og alle hjelper til. Noen tenner bålet, andre kutter grønnsaker, atter andre lager chillisaus og resten holder de som jobber med selskap. Oppgavene byttes på slik at alle gjør litt. Til slutt kan vi dele et herlig måltid. I uka underviser jeg noen timer hver dag på den lokale ungdomsskolen. Lærerne er meget positive til at jeg kommer. De er gode lærere og flinke i engelsk, men som i de fleste klasser er det vanskelig å holde motivasjonen på topp. Da er det greit med en «utlending» som kommer inn og kan gi elevene lyst til å lære mer engelsk. Faa Lang Fon håper også at dette kan bidra til et godt samarbeid med skolen på lengre sikt. Det er viktig siden ungdommene på internatet går på den samme skolenI åttetida på kvelden er vi ferdig med dagens engelsktime på Internatet og kan gjøre oss klare for natta. Som alt annet tar dette også litt tid. I jente-huset er det mye aktivitet, vi prater litt, en eller to leser, radioen står kanskje på, madrassene og teppene blir funnet fram, noen tar en dusj. Halv ti er de fleste klare for å sove, men småpraten kan høres enda en halvtime. Etter hvert blir det stille, ungdommene skal opp fem og de trenger å sove. Jeg gleder meg allerede til neste morgen.

Miriam Grønning

<!--[if gte mso 9]> Normal 0 false false false EN-US X-NONE TH

New volunteer in Faa lang fon

We are happy to introduce our new volunteer in Faa lang fon, his name is Mr. Kij Singha (nickname, Por). Por is a freelance journalist from Bangkok and will stay and work in our dormitory in Khun Yuam. He will go to Khun Yuam 10th of November. We in Faa lang fon are looking forward to work with Por.

Vi er glade for å kunne introdusere vår nye voluntør i Faa lang fon. Han heter Mr. Kij Singha (kallenavn, Por). Por er en freelance journalist fra Bangkok. Han vil bo og jobbe på skoleinternatet til Faa lang fon i Khun Yuam. Han reiser til Khun Yuam 10. November. Vi i Faa lang fon ser fram til å jobbe sammen med Por.

The flood in Thailand/Flommen i Thailand

There are flooding in Thailand, more than 150 people have lost their life in the flood during the last two months. On Sunday Faa lang fon went to Lopbury, a province 2-3 hours from Bangkok, to help the people who had lost everything in the flood. It was hard to see how much which where destroyed in the flood. Five pickup cars filled up with food, clothes, toilets articles etc. went together (all friends of Be). We took a lot of pictures and want to share them here on our blog.
Det er flom i Thailand og mer enn 150 mennesker har mistet livet i flommen de siste to månedene. På søndag dro Faa lang fon til Lopburi provins (ca 3 timer fra Bangkok) for å hjelpe mennesker der som hadde mistet alt i flommen. Be inviterte familien og flere venner med seg på turen. Tilsammen var det fem pickup biler som dro avgårde fullastet med mat, klær, toalettartikler og tørrmat. Det var tøft å se alle ødeleggelsene. Vi tok en del bilder som vi vil dele med dere her på bloggen.A ricefield. Det ser jo veldig idyllisk ut, men desverre så er dette en rismark og hele avlingen er nå ødelagt.
Driving a boat on the rice field, or maybe a river, we couldn't see the difference. For å komme til den landsbyen som vi skulle dele ut utstyret til så måtte vi kjøre båt. Her kjører vi på en rismark eller kanskje det er elva, vi klarte ikke å se forskjell...
At the temple, a whole village lived in the temple because it was flooding everywhere. Alle i landsbyen vi besøkte bodde i tempelet, alle hus var oversvømt. Som dere ser så er nesten tempelet oversvømt det også, de regnet med å bo der i en måned til.
Thanan helping to carry food from the boat into the temple. Thanan hjelper til med å bære mat fra båten og inn i tempelet.


Chalom in the boat on a rice field. Her er det Chalom som kjører i båt på en rismark.
The government had given out toilets which float on the water. Staten hadde delt ut flytende toalett.
An entrance to a school. Her kjørte vi forbi innngangen til en skole.

To help families with disabled children.

One of Faa lang fon's aim is to help families with disabled children. Children with disabilities do not receive an offer of schooling and Faa lang Fon has started a project to improve the everyday life for these children and their families. At the moment we have five children in this program, four of them have been introduced before, today we want you to get to know our new child in this program; Verayut. He gets a support of 1000 bath for milk every month.

Traditional handicraft/tradisjonelt handverk

Faa lang fon thinks its very important that the Karen children learn traditionally handicraft and the children in Faa lang fon home (dormitory) have regularly lessons in local handicraft. The girls learn to weave and the boys to make basket from bamboos. Its local people who comes to the home and teach them.
Faa lang fon synest det er veldig viktig at Karen barn får opplæring i tradisjonelt handverk, derfor har barna på Faa lang fon hjemmet (internatet) timer jevnlig i lokalt handverk. Jentene lærer å veve og guttene lager kurver av bambus. Det er folk fra området som kommer til hjemmet for å undervise de. Here they are making the thread ready for weaving. Her lager de tråden klar til veving.Traditional clothes are used less and less. At Faa lang fon home all the children have to wear traditional clothes every Sunday. We want the children to be proud of beeing a Karen. They also learn how to make their clothes.
Tradisjonelt tøy blir mindre og mindre brukt. På Faa lang fon hjemmet må alle gå i tradisjonelt tøy på søndagene, vi ønsker at barna skal være stolte over å være Karen og over den tradisjonen de tilhører. De lærer også å lage tradisjonelt tøy.
Making baskets of bamboos. Not many years ago Karen people used bamboos for almost everything; for baskets, cups, plates etc. Today more and more of them prefer plastic.
Her lager de kurver av bambus. Det er ikke lenge siden Karen folket brukte bambus til nesten alt, som kurver, kopper, talerker etc. I dag foretrekker flere og flere plastikk.

Karen barn reddet fra menneskesmuglere

Jeg satt og leste i Thai nytt (ein internettavis) og kom over denne reportasjen. Tenkte jeg ville dele den med dere som støtter Faa lang fon. Som dere vet så jobber Faa lang fon med å hjelpe karen barn, og slike historier som dette hører vi stadig, og om alle historiene er sanne så er dette et stort problem, at barn kidnappes fra stammene sine og blir tvunget til tigging, prostitusjon etc. Disse 8 barna fra en burmesisk Karenstamme var heldige, de fikk hjelp. Jeg lurer på hvor mange barn som blir kidnappet og som aldri får hjelp? Tusen takk til alle dere som er med å støtter Faa lang fon sitt arbeid for å gi utdannelse til Karenbarn, vi mener at utdannelse må til for å få en forandring i fattige områder.

Her kommer reportasjen:

Politiet i Chiang Mai (Nord Thailand) gikk tirsdag morgen til aksjon og tok hånd om 8 burmesiske barn i alderen 3-14 år. Dette skjedde etter at to jenter, på 14 og 18 år, hadde klart å rømme og hadde henvendt seg til politiet. Tre burmesere, en mann (57) og to kvinner (54 og 47), ble arrestert og anklages for å ha smuglet barna inn og tvunget dem til å tigge. De sier selv at barna var slektninger og at de gjorde dette frivillig. Provinsens politisjef opplyste til media at barna har blitt lært å snakke litt thai, kledd i fillete klær, brakt ut til markeder og trafikktette områder, og tvunget til å tigge. Dersom hvert enkelt barn ikke daglig klarte å tigge til seg 500 baht, ble de slått og mishandlet. Mannen anklages også for seksuelle overgrep mot barn under 15 år. I tilegg anklages alle de tre for menneskehandel og ulovlig opphold i Thailand.

De tre påsto at det var slektninger, men myndighetene har grunn til å tro at det er barn som er stjålet og bortført fra sine Karen-familier i Burma, rett over grensen fra provinsen Chiang Rai.

(barna på bildet har ingen ting med saken å gjøre)

The daily life in the Faa lang fon dormitory

Its a new semester for the children in Faa lang fon dormitory. One girl had to leave the dormitory and a new boy moved in, so its still 8 children living there. In the end of this year/beginning of next year we hope to improve the buildings and build some new buildings on the site, then we will be able to accept more children to the dormitory next year. This term the children have more activities in the dormitory on Saturdays and Sundays. Here are some pictures from the daily life in the dormitory.

One of the duties for the children is to grow vegetables. Time for art. Thatree who lives and works at the dormitory is an artist and teach the children about art.
Time for English. Thatree is teaching English in the weekends. When we have volunteers its their duty.Preparing for the rainy season....

Dinner time. The children grow their own vegetables and make their own food.

Computer teaching.
The children also get to learn local handicraft.

Farung is often at the dormitory since her father works there.

In this picture is Yim and her mum visiting the dormitory. Yim is one of our scholarship students.

En nyutdannet lærer

Our first scholarship student is finished with her education. She is now a trained teacher and her dream is to be a teacher for Karen children. We hope we soon will see her teaching in the village Huay Hwai or another Karen village in the mountain. The picture is from her last day at school, Be went to Chiang Mai to celebrate with her.

Den første jenta som har fått støtte til høyere utdanning er nå ferdig utdannet lærer. Hun kommer fra Huay Hwai og har i flere år mottat støtte fra Faa lang fon, nå er hun ferdig og klar for å begynne i jobben som lærer. Hun har et stort ønske om å dra tilbake til fjellet og jobbe blant karenbarn. Nå i begynnelsen får hun ikke bestemme det selv, men blir sendt dit undervisningsdepartementet bestemmer. Vi krysser fingrene og håper at hun snart er å finne på skolen i Huay Hwai eller i en annen Karen landsby. Hun hadde et stort ønske om at Be skulle være med på skoleavslutningen så han dro tidligere i vår til Chiang Mai for å delta på festen, bildet er fra skoleavslutningen.

Barn med et handikap

Tenkte jeg skulle fortelle litt om hvordan det går med P og F. De to første barna med handikap som vi møtte og tok inn i prosjektet vårt.

P and F are the two very first handicapped children we met in the mountain and who we decided to help. P has cerebral palsy and F has hydrocephalus (water on the brain). F had an operation few years ago but it was to late and her brain is 80 percent dead. Here parents take good care of her and they get support from Faa lang fon. P goes to Chiang Mai two or three times a year for treatment, except from that his parents stimulate and do some training with him. He has had a good development since the first time we met him.

P var den aller første gutten (med handikap) som vi ble kjent med, og vi var med en gang helt sikre på at han MÅTTE vi hjelpe. En nydelig liten gutt med ceberal parese, en liten gutt som satt i en babystol som var alt for liten, hode hang ned for han klarte ikke å holde det oppe. Armene klarte han ikke å styre, men han brukte beina som armer. Mamma har jobbet med barn med ceberal parese, så jeg viste at fikk disse barna en mulighet så kan de også ha en fin utvikling. Vi såg tidlig at P var en oppegående liten gutt, men fysikken var helt i ubalanse. Vi startet med å fortelle foreldrene hvordan de kunne stimulere gutten sin selv og vi kjøpte inn leker som de kunne bruke til dette. Be tok også kontakt med et opptreningssenter i Chiang Mai og siden den gang så har de vært på dette opptreningsenteret 2-3 ganger i året. Her får gutten trening og foreldrene opplæring i hvordan de kan stimulere han. I dag er P 6 år, han kan holde hodet sitt uten problemer og han er kjempestolt når han kan vise oss at han kan stå helt uten hjelp. P er en nydelig unge som stråler når vi kommer på besøk. Be er blitt som en ekstra pappa for han. I år vil han få en ny rullestol fra Norge! Den har en av våre voluntører og familien hennes skaffet. Faa lang fon støtter P og familien med reiseutgifter og lommepenger i forbindelse med turene til opptreningsenteret i Chiang Mai. Dersom vi klarer å skaffe midler nok så vil Faa lang fon bygge en stor veranda utenfor huset til P, hvor han kan kjøre med rullestolen sin.

F ble vi kjent med da vi nettop hadde begynt arbeidet vårt. Foreldrene hennes oppsøkte Be da han var i Huay Hwai i for å bygge barneskole der. Hun var litt over et år og hadde et enormt vannhode, det såg ut som om hele hode skulle sprenges. De unge foreldrene hadde blitt avist på sykehuset, der sa de at det ikke var noe å gjøre for jenta og foreldrene oppsøkte Be som et siste forsøk for å hjelpe jenta si. Faa lang fon tok jenta med til et privat sykehus i Chiang Mai og de gav jenta et håp, de kunne operere og mulighet for at hun skulle blir frisk var der, muligheten for at hjernen var skadet var også der. I samarbeid med foreldrene så bestemte Faa lang fon seg for at vi skulle gi F en mulighet. Ei som var voluntør i Faa lang fon gjorde en kjempeinnsats for å skaffe penger til operasjonen. F ble operert og lenge øynet vi håpet om at hun skulle bli frisk, for etter operasjonen så smilte hun og lo litt. Hun ble hun desverre ikke frisk, en skan av hjernen som ble tatt et halvt år etter operasjonen viste at over 80 prosent av hjernen var død. Vi avsluttet derfor videre behandling av F, etter oppfordring fra legene. Foreldrene hennes mottar nå økonomisk støtte fra Faa lang fon og faren hennes jobber for tiden på skoleinternatet til Faa lang fon. Moren hennes er en god mor som gir mye kjærlighet og omsorg til jenta si. Det er på fanget til moren hun har det best, da roer hun seg helt.