For tre-fire uker siden var jeg i landsbyen Huay Way, tidlig en morgen ropte Be på meg og spurte om jeg kunne filme noe...jeg kom ut litt forvirra og med håret til alle kanter...Der fikk jeg se ett barn med ett veldig stort hodet, og to alvorlige foreldre i samtale med Be, hadde aldri sett ett barn med vannhode og dette synet gjorde inntrykk, da jeg stod der å filmet med tårer i øynene...med tanke på mine tre friske nevøer i Norge..
Endel av samtalen forstod jeg selv, men noe fikk jeg tilføyd etterpå..,Foreldrene hadde vært til sykehus allerede og søkt hjelp, men fått beskjed om at det ikke var noe å gjøre...Vi stod vel litt motløse igjen og tenkte kanskje det er for sent da...
Men etter en stund bestemte vi oss for å gi jenta en sjans til, å dobbeltsjekke mulighetene...Da jeg igjen var to dager i fjellet denne uka, snakket vi med foreldrene og bestilte minibus til Chiang Mai...Etter en dag på reisefot og en hel dag med venting på sykehuset, hadde jeg vel innstilt meg på at vi igjen fikk beskjed om at vi bare måtte la skjebnen gå sin gang, men så sa legen : Jeg tror det er håp, vi er villig til å prøve...kanskje alt imorgen...
Jeg ble så GLAD på foreldrenes vegne at tårene stod i øynene mine, og jeg måtte gå ut en tur, sterk opplevelse...dette lille livet skulle bli verdsatt alikevel !!
Thaier viser ikke alltid så mye følelser, så de så litt rart på meg, og dro på smilebåndet, de synes jeg reagerte litt rart tror jeg, men denne nyheten satte meg ut ett øyeblikk, foreldrene kunne heller ikke tro det de hørte.
Inatt har jeg sovet på sykehuset sammen med de, og til morgenen var vi veldig spent på hva dagen ville bringe..men så visste det seg at jenta hadde litt feber idag, og alt ble utsatt...kanskje imorgen hvis feberen er borte...
Vær med å krysse fingrene for det, jeg har mulighet til å være to-tre dager til, å vil gjerne støtte foreldrene de første dagene etter operasjonen..
Nå skal jeg ha meg litt mat, så er det tilbake på sykehuset med en ny forsyning med melkepulver å bleier under armen...Sykehus i Thailand er ikke helt som i Norge, her går sykepleierene i bamsetøfler istedenfor helsesko, og de rullestolene jeg har sett til nå har vært ROSA : )
Frokost på senga...hilsen fra Anne Tabtim Gunnerod : )
Jenta får nå behandling ved sykehuset Chiang Mai Maharat, et annerkjent universitetsykehus. Selv om dette er et statlig sykehus så må en betale alle utgifter selv. Utgiftene til operasjonen vil komme på ca 12- 14 000 kroner og oppfølgingen etterpå vil komme på en 2000- 5000 kroner.
Foreldrene har ingen økonomisk mulighet til å være med å betale på utgiftene, så Faa lang fon vil ta det hele økonomiske ansvaret med operasjon og oppfølging etterpå.
Til det trenger vi din hjelp...Har du mulighet til å bidra økonomisk?
Dersom ja, så kan du sette inn penger på Faa lang fon sin konto og merke betalingen med "operasjon".
Skandiabanken
Kontonr: 972 2134 7580
Kontonavn: Faa lang fon
Kontoen er registrert på: Ragnhild Storstein Haug ¨
No comments:
Post a Comment